I går kveld fikk jeg endelig karra meg til båten igjen. Mye som skal fikses og ordnes når man har vært borte i to måneder og kommer hjem uten leilighet. Så når har jeg leid meg et rom. På fineste Frogner av alle steder. Hadde aldri trodd jeg skulle bo her, men nå får jeg testa alle fordommene mine. Nærme jobben, selling point. So far so good…

Men ja, båten. Kom godt utpå kveldinga og det var fullstendig flatt vann så noe seiling ble det ikke. I dag kom Krish for å være med på tur. Så relativt håpløst på morrakvisten – like flatt som kvelden før, men 5 minutter før han var på plass blåste det opp. I tillegg var det knallsol og 20 grader – win. Seilte nedover mot Svelvik i god vind hele veien. Riktignok snudde vinden 180 grader rett som det var og det var noen brutale kast – vi lå oppi 45 graders helning ei stund da vinden plutselig tok tak – uten at det førte til voldsom dramatikk. Spinnaker fikk vi kjørt og – herlig. Alt i alt var det noe av det beste av forhold jeg har vært ute i. Ellers så er det bare at var veldig deilig å få seilt igjen…

Seff litt fiksing i dag også. Installert kran til utslagsvask (som dessverre ikke var helt tett av en eller annen grunn) og tredd strammetau til nytt akterlik på forseilet (lite tau for å stramme formen på seilet, adm.red) som røyk mens vi var ute.

Så var ikke bloggen helt dau lell. 5 uker til båten taes opp. Jikes. Må komme meg ut snart igjen.

Lars

Det var det for denne gang! Nå ligger jaggu båten i Drammen/Gilhus igjen – etter to måneder farting. Føles relativt merkelig! Den siste dagen hadde vi med oss Kristoffer igjen. Fram til Drøbak var det 0 vind og plenty regn. Vi gikk for motor siden vi hadde tross alt ikke tid til å ligge å vente på vind når vi skulle såpass langt. Fra Drøbak fikk vi knallvind og kunne ligge på slør. En god stund lå vi jevnt godt over 7 knop – artig. Fikk også flekka opp spinnakeren en liten stund inne i Drammensfjorden, men måtte ta den fort ned igjen pga av tidsnød blant deler av mannskapet. Var hvertfall bra og få satt den opp og pakka den enda en gang – det begynner å sitte bedre nå…

Så nå har 2/3 av mannskapet forlatt skuta, jeg er her fortsatt i mangel på bedre ideer (ref mangelen på bosted). Det passer meg uansett ganske bra. Seil og spinaker trenger tørking og pakking – håper det blir gode muligheter for det i morra. Jeg har brukt kvelden på å sondere leiemarkedet i tigerstaden (ok da, jeg har vært å surfa på 29ers til salg også etter å ha tråla oss gjennom hele startfeltet i NM i dag tidlig – mye vil ha mer). Ser ut som det skal være mulig å finne et krypinn. Særlig nå som definisjonen min av stort boareal har blitt dramatisk redusert.

Det blir vel et nytt kapittel for Knugen som antagelig har blitt brukt mer noengang. Framover blir det en ukes tur i regi av Daniel uten oss andre. For min del blir det nok ikke akkurat slutt på seilsesongen – jeg kunne glatt dratt ut på en ny tur i morra. Autopilot står høyt på ønskelista – det ville gjort det til en relativt smal sak å seile alene og spart rormannen for mye stirring på kompasset. Skal nok også greie og grave fram mannskap rett som det er også… Ellers er det jo denna forsikringssaken som må løses ferdig da…

Så, noen highlights fra ferien må en jo ha på lista her:

• Ble jaga bort fra militært området på den første overnattinga – oops
• Krysset over fra Tjøme til Strømstad – første gang på åpent hav (riktignok for motor…)
• Det sinnsvakt bra været vi hadde de første ukene
• Alt vi har lært, særlig om seiling. Vi starta som komplette idioter og kom hjem som grønnskollinger pluss.
• At båten bit for bit har blitt bedre enn når vi starta
• Å slippe unna med å bli truffet av lynet uten verre skader enn vi fikk
• Spinnaker – gjør lens (dvs seiling med vinden bakfra) til en fest
• 110 nautiske mil i et strekk fra Køben
• Plasser vi har vært, særlig København, Käringöen og Gøteborg
• Hval og sel safariene våre
• Folk vi har møtt
• Og alt det som ikke bør nevnes her…

Bloggen lever naturligvis videre, men det blir vel neppe like hyppige oppdateringer som før. Får være grenser hvor mye en stakkar skal skrive om ingenting også. Men setter jeg spinnakern aleine blir det skryteblogging.

Lars

Siste dagen av ferien! Grøss… Ligger på Aker Brygge med kaksene nå. Her kommer Bærumskidsa kjørende med 300 hester på nattinga hengedrita for å slippe taxikøene (eller noe). Alt er litt uptight og det er veldig lite båter til det vi er vant med. Smått rart å være her – turist i egen by – men morro. Fått tonnevis av besøk av kjentfolk som seff er stas. Stamstedet vårt er blitt Palace Grill, noe kroppen vår kjenner.

I morra er det sjarmøretappen – Oslo – Drammen. Satser på godvind så det går relativt kjapt.

Har klaska sammen en video over alle stedene vi har vært på turen som et plaster på såret for at “Siste registrerte posisjon” har fungert under pari.

Lenge siden sist… Siden køben har vi dratt gjennom Sverige og har kommet oss til Norge igjen. Larkollen camping av alle steder faktisk. Vi visste ikke at vi var her før vi så det store skiltet. Merkelig plass, alle har bygd inn campingvognene sine og har hager med tonnevis av lys. Jeg mistenker at det er de samme folka som har lys-reinsdyr på taket rundt juletider.

Fra Køben tok vi det lengste strekket på turen – 110 nautiske på 20 timer. Deretter opp til Käringöen igjen (jeg fikk ønsket mitt oppfylt). Vi har gjort mykkje morro i grunn; bygd flåte, kjørt mer med spinnaker, tangert fartsrekorden (denne gangen under kontrollerte forhold), spytta ild, reparert mer motor, snorkla og bada (noe vi har vært ekstremt dårlig på hittil) og sett flere nieser og seler. Jeg og Ola har leita etter Daniel på en øde holme og sett for oss det verste mens Daniel sneik bak oss og kosa seg mens vi skreik ettern. Halvsvensker ass… Men var bra han ikke var dau da

Men da er vi altså i Noreg igjen… Vi stikker opp til Oslo i dag så om det er noen som vil hilse på hadde det vært staselig. Satser på å ligge på Aker Kæksebrygge et par-tre dager før vi drar den siste etappen til Drammen.

Også dagens konkurranse: Hva er dette? Premie er Mario-sopp nøkkelring.

Alle gode ting må ta en slutt sier folk. For vår del går det mot slutten av København-besøket og mot slutten av turen. Vender nesa mot gamlelandet i morra. Det blir jaggu litt merkelig. Men først litt om Køben:

Vi ligger i Christianshavn, 2 minutter unna Christiania – midt i Køben, herlig. Det er ikke dass i marinaen, men kodeknekker Ola greide å gjette koden på doen i nabomarianen (det var 1234 for de interreserte). Her har vi vært med på sprell. Torsdag fikk vi besøk av Kristine som bor her. Hu fikk oss på gjesteliste på booty shaking konkurranse på et utested vi aldri ville funni på å gå inn på sjøl, artigt. Konkurransen så vi aldri noe til. Utestedet hevda å være 30+, det stemte ikke i praksis.

Fredag var den o-store Christiania-dagen. Vi satt rundt omkring i fristaden og benyttet oss av tilbudene der (bare de som er lovlige i norge også assa). Daniel og Ola ble kuttet opp av rosetrær (den korteste veien ekke alltid den raskeste). Jeg og Ola vant i foos på bortebane, rasende fornøyd med det.

De har forøvrig verdens sterkeste kebab i Christiania. Det er det villeste jeg og Daniel har spist. Aldri mer.

I dag har vi vært på Eksprimentariumet med alle barna. Det er et slags museum hvor du kan prøve alle mulige rare eksperimenter. Stære artig. Her er en film av Ola som prøve brillet som bytter om på venstre og høyre øye. En liten teaser før Daniel blir ferdig med sin. Det tar litt tid da ser dere…

Ola i bakvendtland

Så, i morra er det jaggu starten på slutten. Personlig kunne jeg fortsatt veldig mye lenger, men det blir gøy å seile masse masse et par uker! Måtte værgudene være med oss og gi oss vind vi ikke trenger å ligge på kryss i hele tida.

Å ja, om noen veit om noen som trenger en leilending i oslo ere bare å si fra – er huslaus…

Tudelidu, Lars

Da var vi endelig på bøljane igjen. Kommet oss til Helsingør etter noen reperasjoner i Gilleleje (og mye raill). Ny windex (=vindmåler) på plass etter et par timers jobb i toppen av masta. Også fiksa endel annet – fester til storseil, bytta haugevis av splinter, ++.

I Helsingør har vi endelig bra internett igjen så jobben med å finne ut hvor mye lynet kosta oss er i gang. Tar en prat med forsikringsselskapet i morra, så forhåpentligvis kan vi begynne å kjøpe erstatninger. Også kommer endelig Los Ola i morra.

PS! Daniel redigerer video – kommer forhåpentligvis snart…

Tudelidu

Mye og melde! Får prøve å begrense meg litt…

I går skjedde det jaggu. Vi hadde fint driv og seila i sol og shorts da vi så en ekstremt mørk sky nærme seg i en rasende hastighet. Vi tok ned det store forseilet og gjorde klar (men heiste ikke) det lille – vi har sett hva slags vind uvær kan ha med seg på slep… Regnet kom like før vi begynte og ta rev i storseilet, og med regnet kom torden. Mye torden som kom nærmere og nærmere for hvert eneste smell. 30 sekunder etter at jeg hadde kommet meg ned i cockpitten etter å ha gjort ferdig revene i seila slo jaggu lynet ned i båten. Jeg og Kristoffer fikk oss en real støkk, Daniel var inne og lagde de lekreste retter. Det stod en stor, blå stråle fra bak i båten til den ene armen min – et merkelig syn. Kristoffer fikk sin dose via roret. Første reaksjon var latter – vi syntes vi akkurat hadde lurt døden. Hadde jeg fortsatt vært oppe ved masta kunne det gått bra mye verre gitt.

Så lå vi der da. Det gikk fort opp for oss at lynet hadde satt sine spor og ting på ting viste seg å ikke virke. Blant annet GPSen til PCen så vi var plutselig uten kartplotter i tjukk tjukk tåke med hav på alle kanter. Vi fant fort ut at det var best å legge inn mot første og beste havn mens lynet fortsatte og slå ned rundt oss. Vi fant en kurs og seilte i blinde mot land. Heldigvis var det en marina uten masse grunner og jævelskap vi måtte passe under innkjøring. Den gamle fartsrekorden ble knust – 7,7 knop på kun et revet (forminska) storseil! Vi fikk også prøvd noe annet nytt den dagen – nemlig spinnakern. Det var jævla vanskelig og vi må nok trene endel på det før det sitter gitt. Men morro var det.

I havn gikk vi over alt utstyret for å finne ut hva som hadde gått:

• Vindmåler i toppen masta var sprengt rett av
• Ekkoloddet
• VHF radio
• Musikkanlegget
• Landstrømladern – den var kjip
• Spot i taket – svidd fast i sokkelen og brent
• Instrument- og koblingspaneler har også fått seg en smell

Er endel annet som røyk med også så vi har en jobb med å finne ut av alt som må erstattes. De gode nyhetene er at motor og vindgenerator er i orden. PCen overlevde også og GPSen våknet til liv igjen. Så nå blir det forsikringssak.

Vi måtte naturligvis feire at vi levde så vi spiste hummer til middag (de selger hummer på steder som likner på McDonalds her – genialt) og ta oss en ankerdram eller ti. Det ble faktisk mer enn ti også kjennes det ut som nå (og barskapet er skummelt tomt). Blir liggende her til i morra. Da stikker vi mot Helsingør i første omgang. Der håper vi på å kunne få reparert endel ting og tang – særlig er det prekært med vindmåler og landstrømlader…

Kristoffer har mønstra av og vendt nesa mot Noreg igjen. Takker for besøket. Det vi husker best er “This we can use!”. Internhumor. Tirsdag kommer Ola tilbake – hoorray.

Nå har vi vært noen dager i Århus og kommet oss over  til Sjælland (=øya Køben ligger i) på et par etapper. Fra Århus dro Daniel og møtte onkeln sin og jeg fikk besøk av Mr Kristoffer. Århus ble brukt til å handle i isenkram-forretninger, rubix cube, spise kebab, pizza og noe tyrkiske greier. Vi spiste også is, is med guf. Guf er noen rare greier de har på isen sin her (Krish har det i kaffen også). Søtt og jævlig.

Tirsdag (eller var det onsdag? går så styr i dagan atte) var Kristoffer på sin første seiltur ever. Stor suksess. Det blei den lengste etappa vi har vært ute på og det ble slått fartsrekord (6.6 knop, eller var den gamle mer Ola?). Vi dro til Odden som er den første havna vi kom til på Sjælland (44 nautiske mil). Krish var storfornøyd med å se nise, sel og måke.

Nå er vi i Hundested. Det er helt sant. Krish sier det heter det fordi en eller anna konge fiska selhund her for hærrans mange år siden. Riktig så fin plass og de har hummertallerken til 149 kroner. Det blir frokost i morra.

Nå har det akkurat vært en full og en ikke så full danske i båten vår som spurte etter skyss over fjorden til en eller anna punk-festival. Vi takka nei til de skinnende pengene han ville gi oss, men han blei tydeligvis ikke sur likevel. Han ville nemlig at vi skulle komme å besøke han i Køben. Ikke sikkert han er like hypp på det i morra.

Videre mot Køben i morra. Der plukker vi opp Ola igjen. Han har vel blitt landkrabbe nå antagelig. Kanskje vi får prøvd spinnakern endelig? Det klør i fingra etter å teste den.

PS! Noen flere bilder ute på Picasa…

Nå er jeg og Daniel en anelse nærmere å kunne kalle oss menn. Vi har vært ganske forsiktige med når vi drar utpå bøljane blå hittil, men i dag testa vi litt hvordan det er å seilie i litt dårligere vær også. Første halvdelen av dagen var bare fryd og gammen (riktignok full av regn, men det er ofte ikke regn man blir våtest av når man seiler…), klokka to kom uværet vi venta på. Vinden snudde totalt og vi fikk bølger på to meter (guesstimert) og kuling. Det var litt skummelt og jævla artigt – vil vel ikke ut i noe sterkere vind med det første. Blei veldig vått selv med potte tette klær – sjøsprøyt stod lang oppi masta og fant veien ned gjennom kragen på jakka gitt. Må innrømme at vi tok motor den siste biten da vi måtte baute (skift retning mot vinden) haugevis av ganger for å komme oss fram gjennom en relativt smal passasje… Noter også at uværet stoppa offshore VM i Arendal. Ikke at de båtene er laget for spesielt røft vær men…

Nå har vi kommet oss til Øer Maritime Havneby. Kjørt gjennom kanal med sluse og greier. Høres fryktelig fint ut, men vi hater plassen begge to. Her er kaksefaktoren meget høy, alt koster penger og hele plassen er satt opp så folk som har alt kan kjøpe enda ei hytte. For å ta litt i.

I morra blir det Århus hvor vi antagelig blir et par tre dager. Mandag kommer det storfint besøk – Krish kommer og blir noen dager. Daniel skal på landeveien for å besøke onkeln sin.

Vi har forøvrige vært flinke gutter og vaska hele båten fra topp til tå, lufta elle puter og alt som luftes kan. Derav det kjedelige bildet av masse greier til tørk (har vært litt slapp på fotograferinga i det siste og hadde nok med båten i været i dag gitt!).

Passe-lange-bein-Lars

Her kommer en rasende fin video som vi har klippa sammen. Enjoy!